Surrete Salvador og gale Gala

I dag snakker vi om; Salvador Dali. Jeg er i Paris og har falt for en bitte liten skulptur av et sneglehus og en hodeløs kvinnekropp. Kvinnen er Gala, Dalis kone. Og ja; hun het Gala Dali.

Nu montant l'Escalier av Salvador Dali

Gala var ti år yngre enn Salvador. Da jeg informerte min mann om dette cougar-forholdet, sa han "det er jo omtrent som oss". Han er to måneder yngre enn meg, så jeg vurderte om jeg skulle knuse hans regneferdigheter eller om jeg bare skulle antyde at jeg ikke hadde hatt noe i mot en ti år yngre mann.

*

Vi er slett ikke som Gala og Salvador. Gala var for eksempel Salvadors store kunstneriske inspirasjon og dessuten den som passet på at de ikke gikk konk som følge av en noe utagerende livsstil. Hos oss er det omvendt - i alle fall når det gjelder hvem som passer økonomien.

Under landingen på Orly flyplass fredag, informerte jeg min mann om min siste shopping. Det var bare fordi jeg trodde jeg skulle dø, og derfor trengte å ha tilstått alle mine synder, men nå når jeg ser at jeg overlevde, angrer jeg litt på det.

*

Da Salvador var ung, spilte han fotball på løkka - sånn som de fleste guttunger gjør i større eller mindre grad. Det er grunn til å tro at unge Salvador spilte mer enn gjennomsnittet, for bestevennene hans var
Josep Samitier og Emilio Sagi Liñán - to skrekkelig berømte fotballspillere noen år senere.

Stakkars Salvador. Tenk å vokse opp under slike omstendigheter; alltid den dårligste på banen. Men han tok igjen, det skal han ha.

*

Moren - som Salvador var svært glad i - døde av brystkreft da Salvador var tenåring, og etterhvert fikk han et vanskelig forhold til sin far. Faren synes ikke noe om at hans sønn fant en kjæreste som var ti år eldre enn ham, og han mente at vennene hans hadde dårlig innflytelse på ham. Salvadors venner var stort sett surrealister (en egen retning innen kunsten på den tiden, som forresten var omtrent på 30-tallet). 

Da Salvador tegnet Jesus og skrev "Noen ganger spytter jeg på bildet av moren min bare for gøy" under bildet, mente faren at han hadde fått nok av sin noe spesielle sønn, og han kastet ham ut hjemmefra. Salvador flyttet inn sammen med Gala og de levde lykkelig i mange år.

Sacred heart of Jesus Christ av Salvador Dali

En gang ble Gala og Salvador invitert til et kostymeball i New York. De møtte opp utkledd som Lindberg-babyen og kidnapperen hans. Ikke akkurat veldig fintfølende, og det ble reagert sterkt blant New Yorks sosietet. Han ba om unnskyldning, men da han kom hjem, ble han kritisert av surrealistene han var sammen med. De mente at han ikke burde bedt om unnskyldning. Damned if you do, damned if you don't, der altså.

Dali var glad i å kle seg ut, men han var ikke så god til å se konsekvenser. Da han holdt et foredrag i London i 1936, ankom han med et kobbel russiske ulvehunder og en biljardkø. Han var kledd i en dykkerdrakt, men måtte ha hjelp til å skru av seg hjelmen, ettersom han holdt på å dø av oksygenmangel. Senere sa han at han bare ville understreke poenget med talen, som var et dypdykk i menneskets sinn.

*

Dali døde i 1989, 84 år gammel, men da hadde han allerede vært syk lenge og ute av stand til å male. Det spekuleres i at Gala forgiftet ham. Ikke med vilje, men siden hun var svært senil på slutten, har hun antakelig gitt ham medisiner han ikke skulle ha. Medisinene påvirket nervesystemet hans og det var slutten på den karrièren.

Moralen i denne historien er ikke lett å få øye på. Men den er her et sted:
1) Husk at en eldre kvinne kan gi deg mye moro, men gi deg mens leken er god.
2) Selv om "senil" og "snill" nesten skrives likt, kan utfallet bli veldig forskjellig
3) Spytt på bildet av din mor, ellers blir du kanskje fotballspiller