Trygt hjemme

Jeg har akkurat kommet inn fra en livsfarlig tur med bikkja. Nei, jeg har ikke gått i Oslo sentrum, jeg er på fjellet. Narkomane og overfallsmenn er ingenting mot naturen hvis den bestemmer seg for at den skal ta akkurat deg.

Jeg kan nevne uvær, flom, jordskjelv og villdyr. Alle disse reelle farene gikk jeg og tenkte på mens jeg var ute. Jeg føler et sterkt behov for å legge til at det var mørkt som inni en vott og 16 minusgrader. Egentlig burde jeg takke noen for at jeg overlevde.

- Du kan takke meg, sa en stemme.
- (Herregud) Gud, er det deg igjen? spurte jeg litt oppgitt.

- Ja, hvem trodde du det var? Dodraugen?
- Finnes Dodraugen?

- Selvsagt ikke, din idoit.
- "Idiot"? Så selveste Gud mener at jeg er en idiot?
- Nei, unnskyld.

- Selveste Gud ber om unnskyldning?
- Jeg kan godt trekke det tilbake ...
- Nei, unnskyldningen er akseptert. Men vil du si at jeg for eksempel er smart eller pen?
- Nå pusher du lykken din, synes jeg.

- Greit. Men du, jeg vil gjerne ta opp et par ting når det gjelder naturen.
- Kjør!
- Kjør? Er du for fri ferdsel i utmark?
- Det legger jeg meg ikke opp i. Jeg mente bare at du kunne begynne å snakke. Du pleier jo ikke ha problemer med det, så vidt jeg vet.
- Hvorfor bryr du deg ikke om fri ferdsel i utmark?
- Fordi jeg ikke gidder. Og hvis du ikke snart begynner å si noe som interesserer meg, så går jeg.

- Du går? Jeg trodde du fløy eller noe?
- Ok, jeg teller til tre; eeeen, toooo ...

- Hvorfor knirker snøen under skoene mine når det er kaldt`
- Det vet vel ikke jeg? Spør skoprodusenten.
- Det er jo deg som har skapt snø! Du må da vite det!
- Det er veldig, veldig lenge siden, og på den tiden hadde jeg andre ting å stri med. Du aner ikke hvor store utfordringer jeg hadde med å få månen til å oppføre seg, for eksempel.

- Men kan du bekrefte at jeg nesten ble spist av en ulv for en halvtime siden?
- Nei, men det sto en ulv og så på deg rett bak den store steinen i svingen nedenfor hytta deres.

- Er det sant?
- Nei. Det var to ulver.
- Hvorfor overlevde jeg?
- De anså at du var seig i kjøttet.

- Gammel, altså.
- Ja, det var vel det de sa.
- Har alle bjørnene gått i hi nå?
- Nei, takket være at du gikk og vrælte så falskt, vekket du den ene som har hiet sitt rett bak hytteboden deres.

- Har vi et bjørnehi der?
- Ja, men det er tomt nå. Bjørnen fikk så vondt i hodet at han gikk og la seg et annet sted.
- På grunn av min sangstemme?
- La meg slå dette fast en gang for alle: DU HAR IKKE SANGSTEMME.

- Men holdt du liksom en hånd over meg, for at jeg skulle overleve?
- Njaaaa. Ikke akkurat. Det var mer det at jeg ikke kjente deg igjen med det samme. Jeg har aldri sett noe menneske med så mye klær på seg i hele mitt liv som Gud. Den vaggingen var veldig spesiell. Og da jeg hørte lyden, trodde jeg at jeg endelig hadde funnet igjen den arten jeg var sikker på at jeg hadde skapt den gangen jeg drakk meg pære dritings på en fest i Kana. Det var en shot-konkurranse og jeg endte opp med å skape noe de andre kalte "Den avskyelige snømann".

Jeg ble i alle fall ikke kald