Har utsikt, søker innsikt (fotograf: H. Frisch)

Har utsikt, søker innsikt (fotograf: H. Frisch)

fredag 30. november 2012

Siste skanse

Ettermiddagens handlerunde begynte med en snikende mistanke om at jeg hadde gått glipp av noe viktig. Noe hadde endret seg. Og det var noe stort, jeg kunne bare ikke helt sette fingeren på hva det var.

*

Ved brødreolene møtte jeg en buksebak. Buksebaken var det høyeste punktet på en gammel mann som hadde lagt en bærepose på gulvet mens han tømte ut smulene fra brødskjærermaskinen.

Den eldre herren var litt loslitt, men for alt jeg vet kan det ha vært Olav Thon. Han er jo så sparsommelig. I alle fall har han klart å skape seg det imaget.

Olav Thon. Milliardær i forkledning.

Siden jeg var litt nysgjerring på om det faktisk var hr. Thon som var ute etter litt brødrasp til kjøttpuddingen sin (men siden jeg ikke ville være frekk), spurte jeg "Jasså, er det småfuglene som skal få sitt?"

Thon-kopien hadde en krøllete konvolutt i munnen da han snudde seg (fremdeles med baken mot solen), men jeg så at han prøvde å smile, og jeg forsto at han mente å si ja. En hyggelig fyr der, altså. Som er snill med småfuglene. Hva mer trenger verden, liksom. Bortsett fra noen som kan komme å gjøre rent etter at han bare traff bæreposen sånn delvis.

Det kan forresten ha vært Thon. Jeg kan i alle fall ikke avkrefte det.

*

Vår helgeshopping fulgte det samme mønsteret som det har gjort i de siste årene; Min mann oser foran med handlekurven - for han forventer effektivitet - og jeg prøver å holde følge mens jeg halvhjertet roper "er det noe jeg skal finne?".

Noen ganger tiltror han meg å finne en ost. Jeg mener at jeg har klart jobben når jeg kommer tilbake med cirka 400 gram Jarlsberg, men så enkelt er det jo ikke. Som regel har jeg funnet feil størrelse, men noen ganger mener han visst at jeg burde forstått at det var oppskåret ost vi skulle ha, og da er det umulig å treffe, for Jarlsberg har to ulike størrelser på osten de selger i skiver.

Hvis du vil bruke ostehøvel, kan du kjøpe ost til 110 kroner pr kilo

Hvis du vil ha store, kvadratiske skiver, må du betale 147 kroner pr kilo

Og - pussig nok - hvis du vil ha skivene dine rektangulære,  og ganske små, må du betale hele 207 kroner pr kilo

Etter ostedisken bar det rett til grønnsakene. Der har jeg ingen ting å gjøre. For meg er en tomat en tomat, og jeg kan til nød gå med på at de kommer i ulike størrelser. Min mann snuser på tomatene. Ikke bare mener han at det er forskjell på tomater, men han mener til og med at det er forskjell på de små tomatene.

Jeg får angst hvis han ber meg finne grønnsaker. Det har aldri skjedd at jeg har funnet en akseptabel grønnsak. Selv agurkene jeg finner er visst helt på tryne. EU har mistet en god agurkbyråkrat i ham.


*

Jeg mistenker at det har skjedd en kjønnsrevolusjon mens vi kvinner var opptatt av karrieren vår; gamle menn har overtatt jobben med å mate småfugler - en jobb gamle tanter har hatt hevd på i århundrer. Og voksne menn fyker rundt med handlevogner mens de rynker på nesen av frukt og grønt som ikke holder mål.

Dette fratar jo oss kvinner selve grunnlaget for å klage på tidsklemma, på at vi må gjøre alt selv, på at vi er trippelarbeidende og på at vi har menn som er noen late drog.

Det har virkelig skjedd noe viktig.

*

Teorien min ble bekreftet da jeg tilfeldigvis kikket bort på helsekostbutikken; der gliste Didrik Solli-Tangen på meg fra en diger plakat. Han forsikret om at han selv fant alle sine julegaver i en hvilken som helst Sunkost-butikk.

Jeg håper inderlig at han fikk mye for å prostituere seg for en helsekostbutikk


Det var siste skanse, jenter. Dere kan se langt etter julegaveshoppingen i år. Vi har latt menn overta klærne våre mens vi badet, så og si.

Husk imidlertid på hva vi har lovet hverandre; det er ikke lov å røpe at dette har vært planen vår hele tiden.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar