Brodér budskapet

Hittil har jeg ment at jeg er ganske sterk i engelsk. Jeg klarer meg til og med på tysk og fransk hvis de jeg snakker med er velvillig innstilt og - fremfor alt - ikke blinde, for det er en del veiving når jeg spør etter veien i Paris.

Men akkurat når det gjelder engelsk har jeg nå revudert mitt kunnskapsnivå og ikke minst min evne til å  lytte. Muligens også min fordomsfullhet.

*

Jeg snakker om Donkeyboys City Boy. Jeg likte Donkey Boys musikk, også likte jeg at jeg ikke trengte å forholde meg til hvem de er. Så vidt jeg vet har de ikke stilt opp i alskens aviser og blader for å vise frem barndomsbilder eller fronte en eller flere hjertesaker.

Jeg kunne ha snublet over en av dem på gaten uten å vite hvem som lå der, og det hadde vært helt greit. Særlig i lys av at hvis jeg hadde visst hvem de var, og snublet over en av dem, ville jeg kjeftet opp vedkommende til han begynte å grine. Og det hadde jeg ment var svært fortjent.

For inntil i dag var jeg overbevist om de hadde sneket inn ren rasisme i en tekst, og helt siden jeg hørte teksten første gang, har jeg ventet på at en avis skulle slå det opp på førstesiden sin og henge dem til tørk til de så ut som sånne fisk de har i Lofoten.

*

Men jeg har hørt feil. De synger aldeles ikke "Underneath my skin lives a negro", de synger "Underneath my skin lives an eagle". Pluss at de også synger "Underneath these clouds there’s an ego", og "ego" likner enda mer på "negro" i mine ører.

Det har vært en forvirrende tid. Jeg trodde jo ikke engang at man hadde lov til å si neger! Derfor har jeg vært så nøye med å si "han med de grå buksene" eller "hun med den fine frakken" hvis jeg skulle henvise til noen med den hudfargen samtlige av Brun og Blids kunder trakter etter i smug.

Jeg har jo nesten blitt nevrotisk.

*

Dessverre har jeg røpet min misforståelse til en hel masse mennesker og vært like uforstående til at de ikke har reagert på samme måte som meg, som de har vært over min meningsløse reaksjon.

Det verste er at jeg ikke kan være helt sikker på at jeg ikke har gått rundt i byen eller løpt på tredemøllen mens jeg har sunget "Underneath my skin lives a negro" høyt og skingrende. Jeg valgte bort sangstemmen til fordel for syferdigheter, nemlig.

Korsstingbroderier er det dessverre svært liten etterspørsel etter. Men det er i det minste ikke til å misforstå.