Mor

Jeg har kanskje verdens sprekeste mormor. Hun er snart 93 år og mente selv at det ikke gjorde seg å hoppe på trampoline, så det sluttet hun med for noen år siden. I dag ringte jeg henne for å finne ut hvordan det var å leve uten vaskemaskin.

Mor ga alle de gode genene til sine to døtre og da var det bare gensøppel igjen til meg

Jeg synes nemlig det er et ork å legge i en 60-gradersvask og kan egentlig ikke forestille meg et liv uten Miele. Min mormor, heretter kalt Mor - for det er det hun blir kalt av både barn, barnebarn og oldebarn - vasket klær i en bryggepanne av kobber til 1960.

En bryggerpanne med vedfyring

- Du sier at du fyrte opp kjelen ... du mener at den var elektrisk, ikke sant?
- Hahahahahahaha, å nei, du. Vi fyrte med ved, ja! Også hadde vi vaskebrett.
- Men du hadde jo full jobb, hvordan fikk du tid til å vaske?
- Vi brukte jo håndklærne mer enn én gang, da, også vasket vi jo ikke så ofte som vi gjør nå.

*

Tørketrommel fikk hun i 1980. Jeg rødmer litt ved tanken på at jeg furtet i en hel uke i sommer helt til min kjære gikk med på å kjøpe tørketrommel til sommerhytta. Jeg tror til og med at jeg trakk høysnue-kortet ("Du vet jo at jeg er allergisk, mener du at jeg skal tørke tøyet ute og dra med alt pollenet inn???!").

I tillegg brukte jeg et kjent manipulasjonstriks; jeg latet som jeg godt kunne tenke meg et godt gammeldags tørkestativ i en hel uke før jeg startet furtingen. Jeg dro ham til og med til Maxbo for å inspisere ulike tørkestativ og la vekt på hvor morsomt det ville være å grave et hull, fylle det med sement og armering for så å plante tørkestativfestet ned i guffa. Vel vitende om at han hadde sett frem til en avslappende sommer i flere år.

Det var da han gikk ut av Maxbo uten tørkestativ jeg skjønte at jeg kom til å få en tørketrommel, men siden det ikke skjedde samme dag, mente jeg at jeg hadde lov til å sutre litt. Nå som jeg har blitt fire måneder mer voksen, ser jeg jo hvor dumt jeg oppførte meg. Men hva gjør man ikke når man er ung og dum og trenger tørketrommel.

*

Mors første vaskemaskin var en Elto og hadde vrimaskin på toppen. Hun kunne altså kaste vaskebrettet, men hun måtte fremdeles gjøre den jobben en sentrifuge gjør nå.

Hun kastet forresten ikke vaskebrettet. Det fungerer nå som pynt på mine foreldres hytte.

*

Mor og Far hadde bodd i sitt nybygde hus i fire år da de investerte i vaskemaskin. De hadde en datter på fire og en datter på 16 (min mor). Min morfar, hans far og brødrene hans hugget selv tømmeret til tomannsboligen de bygde.

- På den tiden måtte vi ha 20.000 kroner i egenkapital, fortalte Mor. - Og hvem hadde vel det på den tiden?

Tømmeret og grunnmuren ble egenkapital, og huset kostet til sammen 48.000 kroner. Mor og Far leide ut andre etasje av huset sitt; Månedsleien var 107 kroner i måneden.

*

Jeg husker det som et digert hus med en enorm frukthage. Jeg hadde min egen lekestue og tilbragte store deler av barndommen med å bli grundig bortskjemt av to besteforeldre og en tante. Min tante var bare tolv år eldre enn meg, og da jeg ble født gjorde hun gode penger på å vise meg frem for 25 øre pr titt inn av vinduet der jeg lå og sov.

For et par år siden møtte min tante og jeg en mann på svabergene ved Sandefjord. "Det er hun du betalte 25 øre for å se på for 40 år siden," sa min tante. "Jeg hadde heller betalt 25 kroner for å se henne nå," svarte fyren.

Jeg tok det som et kompliment, men kom på at 25 kroner ikke er så veldig mye penger. Inflasjonsjustert er 25 1968-øre imidlertid 5,46 2012-kroner (med en gjennomsnittsrente på 7,26 prosent), så jeg kan vel anse meg heldig.

På flere måter, faktisk. Men jeg tror jeg ber yngstemann om å legge i vaskemaskinen. Ungdom har godt av å jobbe litt.