Og det å anlegge bart i denne sammenhengen, er det en viss logikk i når man ser enkelte av dem som prøver å gro den samme type hår i ansiktet som de muligens har bedre lykke med lenger sør.
 |
| Friedrich Nietzsche (1844-1900) |
Siden Nietzsche ser ut til å ha jobbet med ansiktshåret sitt hele året, er det forresten ikke sikkert at han kjente til Movember.
*
Nietzsche tok sjanser. Han mente for eksempel at Gud var død, og det er sånt som kan vise seg som en tabbe når man en dag ligger der, kald som en fisk og like blek som jeg hadde vært hvis huden min hadde fått viljen sin.
En gang på 80-tallet ble jeg anbefalt å bruke mindre tid på bøker og mer tid ute i solen, og damen som sa det virket oppriktig bekymret da hun sa "Hvis du besvimer, ringer folk etter begravelsesbyrået. Ikke til legen."
*
Jeg blir ikke helt klok på Nietzsche. På den ene siden oppfatter jeg ham som en litt dyster, elitistisk kranglefant og på den andre siden viser han en overraskende åpenhet mot føleriet.
“And those who were seen dancing were thought to be insane by those who could not hear the music,” mente Nietzsche.
Nå ble jo Nietzsche rablende gal på slutten, og tankene hans har vært brukt og misbrukt av flere, men akkurat dette sitatet synes jeg er er ganske spennende. For han snakker ikke om mentale vrak, tror jeg. Han snakker om de glimtene av galskap vi alle kan være innom. Det kan være en film, en sang, en tekst, et møte eller en opplevelse som har gått rett i hjertet på deg, og som får deg til å gå rundt å smile.
Man skal ta vare på disse øyeblikkene. De er ikke skadelige for noen, de gjør verden til et bedre sted og de gir en masse energi. Let etter dem og ønsk dem velkommen. Og hvis noen tror du er gal, så vit at hvis de visste det du vet, så hadde de ønsket seg det samme.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar