Teknisk kompetanse krever logisk sans, et sterkt ønske om at ting skal virke, tålmodighet og ydmykhet nok til å ringe noen hvis man ikke klarer det selv. Det siste er det viktigste. Er du for stolt til å be om hjelp, kan du krabbe tilbake til steinalderen.
*
Neandertalermannen greide seg lenge med en klubbe. Med den kunne han skaffe familien mat og ikke minst; han kunne skaffe seg en familie. På den tiden levde en hver attraktiv kvinne med risikoen for å bli knertet i hodet og dratt etter håret inn i hulen. Etter det var det bare å belage seg på å føde barn og ellers holde hulen støvfri. Etter en stund ble arbeidsoppgavene utvidet med en 24-timers bålvakt. Syv dager i uken.
Skjønnhetsidealet på den tiden var ikke helt det samme som nå; tung benbygning, fett rundt midjen og sterk behåring tydet den gang på gode gener og sterk helse. Syretesten var om de døde eller overlevde kurtisen; det innledende slaget i skallen.
 |
| Neandertalertidens eneste overlevning. Nå stort sett brukt i idrett. |
Fordelen med huslige sysler, er at man får fred til å tenke lure tanker. Ta meg, for eksempel. Jeg bretter hver uke et usannsynlig høyt antall håndklær og flere plastposer enn man skulle tro en familie hadde bruk for i løpet av et helt år. Det siste stemmer også. Vi kunne med fordel kastet posene rett i søpla etter at maten var satt inn i kjøleskapet, men siden posebretting er en av mine fremste dyder, ville jo det vært for ille. Dessuten kan det jo hende de kommer til nytte en dag.
 |
| Før |
 |
| Etter Du ser poenget, ikke sant? |
Men bretting og systematisering (garderoben min skal katalogiseres neste gang jeg kjeder meg et par uker) er grunnen til at jeg er så flink med alt som har ledninger og som trengs å stilles inn. Jeg grubler mye, og jeg er rågod til å lese bruksanvisninger. Dessuten har jeg full oversikt over hvilke kundeservicer som er gode og hvilke som ikke er det.
*
Jeg er faktisk svært fornøyd med Canal Digital (når det gjelder kunnskapen til de som sitter og tar telefonene, IKKE ledelsen og IKKE telefonselgerne) mens et selskap som heter E-service snarest burde få en hengelås på ytterdøren og telefonledningene kuttet. Det hadde ikke gjort noen forskjell for min del.
Sist jeg snakket med E-service endte det med at jeg skrek "Dere har ingen rett til å ha ordet service i navnet! Dere ... dere ... dere burde bare hete E!" Det var ikke på noen som helst måte et høydepunkt i min karrière som sur kunde.
Min mann har en enorm selvtillit når det gjelder små og store motorer. Siden han kan sted- og tidfeste en hvilken som helst duppeditt i en Corvette-motor, mener han at alt som er mindre enn en 5,7 liters motor er å sammenlikne med et slags barneskirenn.
Derfor har vi en gressklipper på sommerhytta som dør av utmattelse etter å ha klippet halvparten av gresset. Den er nesten like gammel som meg, og jeg synes den bør få hvile. Men nei, da. Den skal plukkes fra hverandre hver fordømte gang. Og når den endelig tar seg sammen og begynner å putre igjen, kan du banne på at det har begynt å regne.
*
Innstilling av TV er mitt ansvar. Vi har flere TV-skjermer og nesten ingen av dem har kanalene på samme sted. Det er klart det er forvirrende. Men vil han ha hjelp? Nei, da.
En felles FB-venn av oss anbefalte en spennende dokumentar på NRK 2 i går kveld. Min mann grep fjernkontrollen, og jeg ymtet frempå om jeg skulle hjelpe ham. Jeg fikk ikke engang et svar. Det kan forresten hende jeg ikke sa det høyt, når jeg tenker meg om. Og jeg skal være ærlig nok til å si at jeg så frem til det jeg visste ville komme; han traff ikke riktig kanal.
Etter tre minutter kom det: "Helvete, da! Dette er jo Disney Channel!"
 |
| Kjempemoro hvis du er på nivå med en toåring, men vanskelig å blande med en dokumentar om Kina, uansett alder |
Jeg skulle ha blogget om det da det skjedde, men jeg lo helt til jeg sovnet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar