Jeg var med andre ord i en ganske kritisk tilstand da jeg likevel bestemte meg for å se filmen. Men til tross for mine intensjoner om å leke slem filmpoliti, måtte jeg innrømme at filmen faktisk var veldig god.
*
Den handler om en liten landsby der kristne og muslimer lever og trives sammen inntil de får høre at kristne og muslimer i andre byer slår og skyter hverandre så blodspruten står. Kvinnene i landsbyen kjenner sine menn godt nok til å vite at når mannfolka får høre om ufred andre steder, vil de også snart gripe til våpen, og det mener landsbyens kvinner at må være helt unødvendig. De har mistet for mange sønner som det er.
Tiltakene kvinnene setter i gang eskalerer fra å brenne aviser og forstyrre nyhetssendinger slik at mennene ikke skal få med seg hva som skjer utenfor bygrensene, til å prøve å distrahere dem med russiske horer og hasjkaker. Filmen er både dramatisk og morsom, men nå skal jeg ikke røpe mer i fall det er noen som vil se den.
*
Derfor; tilbake til geita Brigitte.
Mens jeg så på den forholdsvis golde naturen som dannet bakteppet for filmen kom jeg til å tenke på at geiter kanskje var det eneste dyret som faktisk kunne trives der. Geiter er nøysomme dyr, tror jeg. De er også ganske sta - ikke sånn dumsta, mer sånn integritetssta, gjetter jeg. Også er de sterke i forhold til størrelsen sin. Dessuten er de mye smartere enn sauer.
Hvis du tror at sauen er kona og geita er mannen, tar du like feil som jeg gjorde til jeg var rundt ti år. Men da trodde jeg også at det nynorske navnet på hvitting var kveite. En hanngeit kalles geitebukk, en hunngeit kalles geit og en barnegeit kalles killing. Så nå vet du også det.
*
I tillegg til å inneha attraktive personlighetstrekk, gir geiter både mat, drikke og varme. Man kan spise kjøttet, drikke melken - eller lage ost av den - og av geitas ragg kan man lage sokker. Såkalte raggsokker. Du trodde kanskje raggsokker ble strikket med vanlig garn? Ha! I så fall er det bare en kjedelig ullsokk som prøver å gi seg ut for å være varmere enn den er. Raggsokker ruler.
Jeg merket snart at jeg ikke synes det var så dumt å få en geit kalt opp etter seg. Jeg vil jo også gjerne være nøysom, sta og tilby det folk trenger. Dessuten er det vel mer sannsynlig at jeg etterhvert får horn enn vinger.
Du skal ikke skue geita på ragget. Ikke på hornlengden heller. |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar