Signaleffekten

Hva sier du hvis jeg sier "signaler"? Teorien min er at svaret ditt sier ganske mye om deg. Hvis du sier NSB og signalfeil, er sjansen stor for at du bor i Østfold og pendler til Oslo. Sier du Nordområdene og sikkerhetspolitiske signaler, jobber du kanskje sammen med meg.

Sier du SOS kan du muligens morse, og hvis du umiddelbart tar deg til lommen for å kjenne etter om mobilen din er der, bor du enten i Indre Enfold med tvilsom dekning, eller så er du nesten mer glad i iPhonen din enn i bikkja.

Hvis du insisterer på at signaler er synonymt med semaforer og kun det, må jeg dessverre si at du innehar en kunnskap som verden snart ikke trenger lenger. Dessuten tipper jeg du er sjømann.

En som driver med semaforer

Sier du "forbannade syklister", kan det hende at du er gjøken som nesten kjørte ned en syklist i et gangfelt utenfor Frogner kino i ettermiddag.

Du kjørte foran meg, og syklisten bestemte seg for å skjene ut i gangfeltet rett foran deg.

Jeg så at det kom til å skje, og det hadde du også gjort hvis du bare hadde sett på veien og ikke vært så opptatt av mobilen din.

Husk at syklister er myke trafikanter i forhold til deg som kjører en Hummer H3, og at det ikke vil være noen som gidder å høre på at du sier "jævelen latet som han skulle rett frem!" når det ligger en krøllete sykkel under det høyre fordekket ditt.

*

Signaler - uansett hva du måtte forbinde med det - er viktige. Tenk hvor spennende signaler kan være? Bare ordet bringer jo assosiasjoner til rødmende kinn, blyge blikk og forsiktige antakelser. Verden hadde vært barnløs uten signaler.

Signaler kan være tydelige, svake, avgjørende, livsfarlige og livsnødvendige og sikkert en hel masse annet. I tillegg til rødt, gult og grønt, selvsagt.

*

Det første jeg tenker på når jeg hører ordet signaler, er en lyseblå Bentley. Bentlyen tilhørte en eiendomsmekler som gjerne ville selge huset vårt. Jeg er bedre med ord enn med tall, men selv jeg forsto at en mekler som kjører Bentley ikke er billig.

2-3 mill, så er den din. Kanskje.

Faktisk er jeg så dårlig med tall at det ikke er løgn når jeg sier at en bukse jeg betalte 5.000 kroner for kostet 500. Min holdning til null, er at det er det minst viktige tallet. Litt som Belgia. Minus Brussel, da.

*

Bentley-fyren var sikkert flink, for jeg vil tro at hvis det eneste som skiller ham fra resten av bransjen er evnen til å ta grådig betalt, ville han snart gå tom for kunder. For ham signaliserte Bentleyen nettopp det; suksess. For meg ble det krampaktig og harry.

Vi valgte en profesjonell, eldre dame. Hun gjorde jobben prikkfritt. Da vi skrev under kontrakten med ham som skulle overta huset vårt, oppdaget jeg at hun hadde en diamant på størrelse med et hønseegg på fingeren.

Men den var i det minste ikke lyseblå.