Har utsikt, søker innsikt (fotograf: H. Frisch)

Har utsikt, søker innsikt (fotograf: H. Frisch)

tirsdag 4. desember 2012

Kjære MM; la meg være din surrogat

Kjære MM,

Jeg synes du er ganske tøff. Jeg må innrømme at jeg ikke har vært din største fan – ikke at jeg har snakket stygt om deg eller noe, jeg ser bare ikke helt poenget med et kongehus – men nå synes jeg du er tøffere enn toget.

Men. Både du og jeg forstår at akkurat du ikke kan reise inkognito for å drive med surrogati. Du mener kanskje det er å trekke det langt å si at du «driver med surrogati» men la nå flisene ligge. Du har stukket Chloé-sandalene dine inn i et vepsebol her, og det unødvendig å bringe seg selv opp i situasjoner som andre kan bruke til å fremme egne sure oppstøt.

La meg gi deg mitt syn på surrogati og utradisjonelle måter å få barn på:

1) Det er ingen menneskerett å få barn

2) Mange voksne skulle aldri fått lov å ha barn (derfor er jeg en fan av barnevernet)

3) Mange barn trenger foreldre (derfor er jeg stor fan av adopsjon)

4) Det å få et eget barn er et altomfattende ønske for mange voksne som har et genuint ønske om å ta vare på noen, og da bør man strekke seg langt for å imøtekomme det. Her røper jeg at jeg er en romantiker innerst inne

5) At kvinner låner bort livmoren sin og kanskje til og med gir bort (eller selger) et egg må være helt greit

6) Det å kjøpe et barn er ikke greit (men hvis noen betaler godt for min ene nyre, kan vi godt diskutere det)

7) Myndighetene må snarest legge til rette for at surrogati kommer inn i ordnende former for det er for dumt at barn som kom til verden med sæd fra far (eller egg fra mor – det går sikkert også an) skal være i en slags limbo i norsk lovverk

Hvis jeg hadde vært god på å være gravid og ment at det å se ut som en hvalross i ni måneder var en ok måte å tjene penger på, kunne ingen nekte meg det. Men siden jeg tilfeldigvis fikk alle de kranglete hormonene andre hadde vett på å si nei takk til, fikk jeg en kropp som ble gravid så fort en mann så litt grundig på meg, og en helvetes PMS i de periodene jeg ikke gikk rundt og vagget.

Jeg var vel ikke helt i vater de to ganger ni månedene jeg gikk svanger heller, men slikt glemmer man jo. Det ble forresten 19 måneder til sammen, for den eldste nektet å komme ut før en turnuslege festet en sugekopp i hodet hans og dro av alle krefter.

*

Jeg har altså to barn. Det betyr at mine omgivelser har vært hardt belastet med mine premenstruelle reaksjonsmønster. Det betyr vel også at det ikke har skjedd så ofte at en mann har ofret meg et grundig blikk.

*

Noen tenker at surrogati er en grusom måte å utnytte kvinner i den fattige verden på. Mener de det samme om en amerikansk forstadsmamma med tre egne barn også? Eller meg?

Jeg har alt jeg trenger i livet – bortsett fra en livmor. Den ble operert bort i 2009.

Sånn sett er jeg å anse som en kunde, mer enn en leverandør. Jeg har egg, men jeg har ingen kurv å ha dem i. Men hadde jeg hatt kurv (altså livmor), og hadde jeg hatt problemfrie svangerskap, ville jeg forbeholdt meg retten til å bruke min kropp til det jeg selv ønsket.

Hvis det å leie ut livmoren min som en rugekasse var mitt eneste alternativ til prostitusjon, tigging eller jobben som løypekjører i -20, hadde vel ingen blitt overrasket over at jeg hadde valgt livet som hønemor i 9 måneder for å få leverpostei på mine glutenfrie brødskiver og til og med et par kokosboller til dessert. 

Jeg vil også understreke at siden jeg verken røyker eller drikker, og siden jeg trener minst en time hver dag, bør jeg komme høyt på listen over aktuelle surrogatmødre. (Hvis jeg altså hadde hatt noe å ha barna i.)

*

Så, kjære MM (siden jeg nå er en slags fan, kan jeg si det slik) – neste gang du ser et behov for å hjelpe venner i nød, så send meg. Jeg er nesten som deg; elsker sko og designerklær, har nesten like mange og dyre vesker som du har, og med unntak av et par diademer vil jeg påstå at smykkesamlingen min også kan sammenliknes med din.

Du kler hatt, det gjør ikke jeg

Vi er ulike på mange områder – du er åpenbart et mye bedre menneske enn meg, for eksempel – men jeg er altså villig til å bistå slik at du skal slippe kritikk. Jeg kan rett og slett være din surrogat! Utseendemessig er vi veldig ulike, så jeg kan ikke bli dobbeltgjengeren din, men jeg er sikker på at det er mye du kan bruke meg til likevel.

Jeg har en masse avspasering til gode, og kan når som helst dra til verdens utposter for å bysse små barn, diskutere med statsledere eller meditere. Det er fint hvis du betaler billetten og hotellet, men maten kan jeg stå for selv. Jeg klarer meg lenge med litt frukt og en pakke glutenfrie knekkebrød.

*

Og hvis du vil ha et behagelig reisefølge neste gang du skal på helsefarm i Østerrike, kan jeg også bli med. Slike turer betaler jeg imidlertid selv.

Mellom oss; det har vært litt vanskelig å få min kjære med på at jeg burde svi av 50.000 på et tredagersopphold i meditativ stillhet, men hvis jeg sier at jeg skal være med deg, tror jeg det blir lettere.

Han er tidligere sersjant i Garden og (muligens derfor) svoren tilhenger av kongehuset. Jeg skal ikke underslå at vi har hatt en del diskusjoner rundt dette temaet, og siden jeg er opptatt av åpenhet (kun fordi jeg er redd for at ting skal bli brukt mot meg, selvsagt) må jeg få sagt at jeg kan (på et tidspunkt for en del år siden) ha hylt mot ham at hvis han går i krigen og dør for deg, sverger jeg at jeg kommer til å begrave ham i hvite strømpebukser og ellers bruke opp livsforsikringen hans på plastiske operasjoner (det er nemlig det verste han kan tenke seg).

Så hvis du har lyst på selskap i Østerrike eller et annet avslappende sted (men ikke Mesnalia, for der har jeg vært og det vil jeg ikke anbefale), så ring meg. Jeg kan skravle hvis du vil, men har ingenting imot å holde kjeft en uke. Faktisk tror jeg at jeg hadde hatt innmari godt av det.


Med respekt og i fullt alvor,
Birgitte Frisch

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar