Ting jeg skal gjøre før jeg dør

På ett eller annet tidspunkt tar alt slutt. Man må innse det, men man må også passe på at denne innsikten ikke tar overhånd. I flere år har jeg hatt en liste over ting jeg må gjøre før jeg dør, og én gang i måneden reviderer jeg den. Jeg stryker det som er gjort, og jeg legger kanskje på et par nye ting.

La meg forklare: Det viktige med en slik liste, er nemlig ikke at den oppfylles. Det viktige er at man har noe å strekke seg etter. Listen bør ideelt sett aldri ta slutt, og den bør inneholde minst ett mål som vil bli vanskelig - om ikke umulig - å oppnå. Listen kan også inneholde ting man vet at man ikke får gjort - enten fordi de er fysisk umulige eller direkte ulovlige.

Slik så min liste ut i går kveld:

1. Drikke champagne 
2. Klippe håret kort 
3. Kvele noen som snorker med en pute 
4. Shoppe med politieskorte 
5. Lese "Krig og fred"
6. Skrive bok 
7. Smile til alle jeg møter en hel dag

Da hadde den ikke vært revidert på tre uker.

*

Slik så den ut klokken seks i dag tidlig:

1. Klippe håret kort 
2. Kvele noen som snorker med en pute 
3. Lese krig og fred 
4. Skrive bok 
5. Lære en kampsport

Den oppmerksomme leseren vil se at tre punkter fra den første listen er borte, men at det har kommet til ett nytt.

*

"Smile til alle jeg møter en hel dag" ønsker jeg å forbigå i stillhet. Jeg nevner bare kort at det var på hengende håret at jeg ikke ble tvangsinnlagt, og at jeg på slutten av dagen selv søkte om innleggelse. Ventelistene i psykiatrien er imidlertid veldig lange, visstnok.

"Shoppe med politieskorte" var et høydepunkt. Det var ikke for min skyld vi hadde blålys og livvakt, men jeg kan absolutt venne meg til at bevæpnet politi bærer handleposene mine. Jeg kan også venne meg til folketomme, luksuriøse kjøpesentre.

*

Denne langhelgen før jul bor vi på hotellet som rommer Paris' første champagnebar, og jeg tenkte at hvis jeg først skulle drikke alkohol, kunne det godt skje her. "Drikke champagne" gikk derfor ut av listen med høye kneløft i går kveld. De høye kneløftene var mine. Visstnok får champagne gulvet til å bli litt tilfeldig plassert, så jeg gikk svært forsiktig fra baren, inn i heisen og inn på rommet. 

Hotellheisen ser ut som en koffert og er akkurat passe stor

Ja, dette var mitt første hele glass med alkohol. I en alder av 44 år vil mange mene at det var på tide. Jeg er ikke enig i det. Man kan fint gå gjennom livet uten alkohol, og for min del kan det godt hende det går 44 år til neste gang, men det kan også hende at det skjer om en uke. Å drikke er ikke noe poeng i seg selv, og en forutsetning for å drikke alkohol, må være at det tilfører noe mer enn selve rusen. For eksempel smak eller sosialt samvær.

*

Ett punkt på listen er nytt: "Lære en kampsport"; 

Jeg er omgitt av mennesker som kan karate eller som er så avbalanserte at de rett og slett unngår å komme i farlige situasjoner. Det er fascinerende for en som til nå har overlevd på flaks.

Det er svært sjelden jeg beveger meg i skumle områder av verden, og jeg er stort sett hjemme når det er mørkt, men for en som ikke klarer å la være å slenge med leppa, kan et hvilket som helst strøk bli farlig uansett hvor mye klokken er.

Jeg har ingen erfaring med vold. Jo, forresten. Det er ikke helt sant; jeg er den eneste som har kløyvet min manns leppe. Og det er en bragd, ettersom han har brunt belte i karate og alltid er på vakt. 

Heller ikke når han er i dyp, støyende søvn, er garden aldri langt unna. Det fikk jeg merke da jeg snek meg innpå ham med en klesklype jeg hadde tenkt å feste til nesen hans. Ikke godt å si hvem av oss som ble mest skremt da han våknet og jeg skrek samtidig.

Her ligger jeg og slapper av mens jeg planlegger å banke opp forbryteren i bakgrunnen

*

Dagen etter kom punktet "Kvele noen som snorker med en pute" på listen. Men det er selvsagt ikke lov, og kommer derfor aldri til å bli gjennomført.

"Klippe håret kort" er et annet punkt som ikke vil gjennomføres. Jeg er rett og slett ikke pen nok. Det er bare pene kvinner som kler kort hår, og helst må man være pen både utenpå og inni. Jeg har en venninne som nylig har klippet av seg det meste av håret. Hun fortalte at hun hadde gjort det i etapper. Hun er pen OG modig. Det er altså ikke jeg. Jeg ser ut som Snusmumriken på en grå dag.

Snusmumriken har pyntet seg

*

De to siste punktene på listen så langt, omhandler litteratur. Det ene; "Skrive en bok" må vente til jeg har en ide. Tips mottas. Det andre; Lese "Krig og fred" får være et mål for 2013. Jeg må bare få tak i en annen oversettelse enn den jeg har nå: Hjemme ligger det to bind der de fleste dialogene er referert på fransk med oversettelsen i fotnotene. 

Et alternativ til å kjøpe nye bøker, er jo å lære seg bedre fransk. Det er faktisk ikke så dumt. 

Punktet "Lære bedre fransk" er nå det siste punktet på listen, og siden det nå virker som Paris har begynt å våkne, kan jeg jo allerede i dag finne noen å snakke med.

Bonne journée!