Lykketroll

Jeg må revurdere oppsynet mitt. Det er flere årsaker til det, men la meg først få lov til å si at jeg hittil har vært litt over middels fornøyd. Når jeg har sagt at jeg ser helt grusom ut, har det stort sett vært i håp om at andre skal protestere.

Hvite tenner, kunstig smil

Protestene har blitt sjeldnere og sjeldnere. De begynte å avta omtrent samtidig med at jeg ikke lenger blir spurt om jeg er gravid når andre oppdager at jeg ikke drikker.

Her har jeg gått rundt i årevis og trodd at jeg så ganske ok ut. Selv om jeg er fullt klar over at jeg siden jeg var tenåring har vært "venninnen til hun pene", har jeg tenkt at jeg i det minste utviklet en spennende personlighet. Dessuten har jeg trøstet meg med at selv om jeg verken er penest, smartest, tynnest eller morsomst har den totale pakken ikke vært så ille.

*

Det var helt til i dag.

Jeg sitter på Gardermoen. Jeg har akkurat kommet meg gjennom sikkerhetskontrollen, der jeg NOK EN GANG ble plukket ut for en såkalt "tilfeldig kontroll". Hvor tilfeldig kan det være når jeg de siste fem gangene jeg har flydd har blitt nappet ut av køen og bedt om å stille meg opp med bena fra hverandre og armene rett ut?

I starten var det spennende. Etter en stund ble det litt irriterende. Nå er det en ren fornærmelse.

Hva tror de om meg? Ser jeg så farlig ut? Eller ser jeg bare ut som en de kan plage litt for moro skyld?

*

Etter at flyplasskontrolløren hadde forsikret seg om at jeg ikke hadde bomber under BH-en eller under føttene, fikk jeg lov til å samle sammen jakker, sko, Mac, koffert og håndvesken min som i dette tilfellet er en ganske stor bag.

Jeg styrte rett mot parfymeavdelingen for å finne et speil.

Jeg fant et speil. Og alt ble logisk. Jeg skremte meg selv. Så ille var det.

*

Årsaken er kompleks. Men hovedårsaken er håret; Det ser ut som jeg har brukt to strikkepinner og en stikkontakt i stedet for kam. I beste fall ser jeg ut som et lykketroll.

Noen som har to paracet? Nei? Hva med en papirpose jeg kan ha over hodet?

Speilbildet reflekterte dessuten en mistenksom kjerring som mysende gransket verden. Til mitt forsvar; jeg har forholdsvis vondt i hodet. Jo smalere øyne, jo mer skallebank. Dessuten er klokken bare 11 søndag formiddag og i går kveld spiste vi lutefisk til langt på natt.

*

Skallebanken ble ikke bedre av at en uspiselig morgenfrisk ansatt fra Chanel sprutet ett eller annet rett opp i ansiktet mitt. Jeg ba henne nokså ufint om å flytte seg, men det var etter at jeg kjørte over foten hennes med kofferten min.

*

Nå sitter jeg i en bar. Jeg har sittet alene helt til nå, men i løpet av de siste ti minuttene har det kommet to menn. Den ene bar på to halvlitere, den andre ser ut til å drikke brus.

For tre minutter siden kom mannen med de to halvliterene og spurte om han kunne sette seg ved bordet mitt. Jeg sa nei.

"Stikk, din idiot!"

Men nå lurer jeg på om jeg skulle sagt ja. Det kan jo tenkes at jeg kan drikkes pen, og det er da tross alt noe.

Meg som revuderer