Skattedirektørens julemat

Når man er sint, bør man gå tur. Ikke skrive. Jeg gikk tur. Det hjalp litt, men da jeg kom inn igjen og så åtte par sko i størrelsene 43-46 ligge som flådde dyr rundt skoskapet, ble jeg sur igjen. Litt på de tre i familien min som ikke klarer å sette skoene sine pent fra seg, men mest på en eller to ansiktsløse byråkrater som har prestert å ta fra små barn foreldrene deres.

Her er skattedirektøren og en masse papir

På papiret, i alle fall. Men man trenger papirer i Norge. I en rettsstat er papirer fryktelig viktige, det er derfor man har lover og forskrifter som skal regulere nesten alt vi gjør. Og det at vi har en forutsigbar rettsstat, er en stor del av det som gjør Norge til et godt land å bo i. Selv på dager som i dag, når de delene av Norge det går an å bevege seg ute i er fulle av tåke og sørpe.

*

Kødder du med rettsstaten blir du normalt enten satt i fengsel eller gitt en solid bot. Med mindre du er så smart at du kødder med grunnlaget for hele systemet; du tolker eller endrer lovene.

I de fleste tilfeller er en lovendring en god ting. Vi blir ivaretatt enda bedre, eller vi blir ivaretatt like godt, men nå også tilpasset den verdenen vi lever i. Alle kjenner vel til at grunnloven nektet jøder å komme inn i landet på et tidspunkt, og de av oss som ikke er ekstremister, mener at å ta ut den paragrafen var et selvsagt, fornuftig og nødvendig trekk.

*

Flere surrogatforeldre - en helt unødvendig benevnelse i min verden, "foreldre", må da holde, men ok - har fått beskjed FRA SKATTEDIREKTORATET at de ikke lenger står oppført som foreldre til sine barn.

Skattedirektoratet, ja.

Da lurer jeg på: Hva har Skattedirektøren spist i jula? Spinat? Tror han at han er blitt allmektig? Har han kanskje røkt sokkene sine og blitt gal? Eller var det fleinsopp?

De slettes som foreldre, men de kan finne ut skatten for 2013 ...

Han kan skylde på regelverk så mye han vil - hvis han tør å fronte dette. Det er ikke noe han kan si som forklarer at han og resten av direktoratet lot fornuften og verdigheten ta kvelden en gang for alle: Man bruker nemlig ikke en PC til å gjøre barn foreldreløse. Ikke engang teoretisk foreldreløse.

*

Hvis de ulike regelverkene ikke er kompatible, går man til sjefen sin - for alle har en sjef, nemlig, og i et demokrati er sjefen til sist velgerne - man går til sjefen sin og sier at "Du se her! Dette blir helt feil - for de reglene vi må forholde oss til får denne konsekvensen, og det blir jo helt galt."

Og hvis sjefen din ikke vil høre, går du til den neste sjefen og til slutt er jeg sikker på at du finner noen som vil høre på fornuft. For jeg tror på fornuft, ser du. Jeg tror at alle forstår at man ikke kan frata små barn foreldrene sine selv om det bare er på papiret.

*

Små barn er viktigere enn papir. Men papir er også viktig. Så hvis du har en jobb som enten handler om små barn eller om papir, særlig sånne papirer som kan gjøre små barn foreldreløse, så må du kjenne på ansvaret. For det er ditt! Det er du som er ansvarlig. Ikke skyld på noen andre.

Tenk deg om. Vil du ha en jobb der du kan si "det e'kke mitt bord" eller vil du ha en jobb der du kan si "ansvaret er mitt. Det stopper her. Jeg skal ordne opp."

På meg kan det virke som Skattedirektoratet har et par ansatte som heller burde tatt seg jobb som servitører på en brun bar. Motbevis det gjerne!