Alkoholproblemet

Ekteskapet vårt er basert på en løgn. Vi ble kjent med hverandre fordi vi jobbet i samme firma, men sjekkingen foregikk på mail, og da han en dag skrev "Kanskje vi skulle gå ut å ta et glass vin en dag?", svarte jeg ja med fullt overlegg.

Det falt meg ikke inn at det var uetisk å få ham til å drikke meg uimotståelig.

*

Han oppdaget imidlertid at jeg hadde et alkoholproblem før vi sto foran den norske ambassadøren til Sverige og sverget på at vi skulle gjøre det beste ut av omstendighetene. Jeg var en hval på nesten 90 kilo, og tre måneder senere kom vår sønn til verden. Poenget mitt er bare at han hadde hatt tid til å bli edru før det var for sent.

*

Problemet er ikke at jeg drikker for mye, problemet er at jeg ikke drikker noe. Jeg har aldri vært full, men en gang var jeg i veldig godt humør i et helt kvarter etter i underkant av et halvt glass sjampis.

Det er faktisk champagne i glasset, og jeg prøvde så godt jeg kunne

Hvis jeg hadde vært tørrlagt alkoholiker, hadde problemet mitt vært mindre. Spørsmålet "Hvorfor drikker du ikke?" kunne da blitt turnert med "Jeg kan ikke drikke, jeg er alkoholiker.".

Jeg hadde sikkert fått bøttevis med sympati, og så glad som jeg er i sympati vurderer jeg å begynne å si det.

Problemet mitt er ikke først og fremst at jeg blir forsøkt presset til å drikke eller at omtrent alle jeg møter lurer på hvorfor jeg ikke drikker - jeg liker jo som kjent å være sentrum for alles oppmerksomhet uansett grunn - problemet er at jeg ikke får påfyll i glasset! Og når jeg sitter i en krok og piper mens jeg prøver å fange oppmerksomheten til vertskapet, blir jeg selvsagt oppfattet å være enda særere. Glass etter glass blir fylt opp med vin, men Farrisen blir stående i kjøleskapet.

I tillegg til at jeg ikke drikker alkohol, tåler jeg verken gluten eller skalldyr også drikker jeg ikke kaffe.

*

For en som er så selvsentrert som meg, skal man ikke se bort fra at den egentlige årsaken til at jeg ikke drikker og spiser det samme som de fleste andre, bunner i manglende oppmerksomhet i barndommen.

Jeg testet denne teorien på min mor, og hun har fremdeles ikke kommet seg etter sjokket hun fikk da hun mente seg anklaget for rene medisinske tilstander.

Min far mener oppriktig at de har feilet i oppdragelsen av meg, og jeg er tilbøyelig til å være enig. Jeg går jo glipp av en enorm sosial faktor i samfunnet vårt. Det å "ta et glass vin" er et begrep som rommer så utrolig mye hygge. Og hva med "fredagspils"? "Lønningspils"? Lønningsfarris, blir liksom ikke helt det samme. Ikke engang jeg hadde giddet å være med på det.

*

- Det er et under at jeg i det hele tatt har sosial omgang, sa jeg til min mann som satt i sofaen med et glass rødvin. Han kikket kritisk på meg der jeg satt i en behagelig, godt brukt joggebukse og håret satt opp i en slags palme mens jeg tygget i meg den siste biten av en 170 grams Bergene Melk.

- Ja, det er jammen sant, sa han og tok en stor slurk.