Forsker og konsulent, ikke shopper

Noen vil kanskje påstå at jeg har shoppet i dag. Jeg vil hardnakket påstå at jeg har bedrevet forskning og konsulentvirksomhet, og dessuten satt teorier ut i praksis.

For å ta den enkleste delen først; konsulentvirksomheten. I hele 30 minutter viet jeg hele min oppmerksomhet til min venninne. Jeg ga råd om farger, modeller og størrelser og jeg hentet nye klær mens hun sto i prøverommet.

Hun sa innledningsvis at hun hadde et budsjett på rundt 10.000, men at en budsjettsprekk kunne vurderes hvis dagen ble vellykket. Jeg sa at jeg i utgangspunktet hadde et budsjett på null, men at det var rom for å vurdere økte budsjettrammer.

Hennes sprakk ikke, mitt ble utsatt for en slags eksplosjon, men det viser bare at urealistiske budsjetter må unngås.

*

Jeg kjenner min kjære godt nok til å vite at det er forbundet med en viss helserisiko å få innsikt i min shopping. Så en beskjed til deg, vennen min - hvor du nå måtte befinne deg; Dette går helt fint. Og ja, jeg husket å kjøpe rødvin som du kan drikke når du kommer hjem i morgen. Masse rødvin.

Du vil sikkert også sette pris på å få vite at jeg ikke kjøpte noen av buksene jeg prøvde fra Joseph, ikke buksen fra Acne jeg måtte hatt i størrelse 36 (bare det hadde vært god nok grunn til å kjøpe den) og heller ikke noe av det jeg fant på Garbo - inkludert et par brune sko fra Dolce&Gabanna.

Ble du glad nå? Ikke? Hva med takknemlig? Å, skjerp deg!

Det er veldig spesielt å kalle en klesbutikk for Kvisa, men de har mye fint der inne.

Forskningen var litt mer krevende. Det tok i alle fall lang tid. Tesen jeg ønsket å motbevise var at jeg - under gitte forutsetninger - egentlig kunne kjøpt alt jeg så. Jeg er svært glad for å presentere bevis på ting jeg ALDRI ville ønsket meg. Og det er ikke bare fordi noe av det kommer i klassen "ting man har, ikke ting man får".

Her er det første antrekket jeg fant. Jeg er riktignok en frossenpinn, men jeg hadde heller dødd av kulde enn å bli sett levende i noe sånt:

Utrolig nok hadde de matchende votter. Disse ønsker jeg meg heller ikke.

Fyren i butikken ble litt mistenksom da han så meg knipse bilder, men jeg smilte og sa at jeg skrev ønskeliste. Når jeg tenker på det nå, var det en ren løgn. Beklager dette.

*

Slike villmarks ...plagg(?) er det vel få som ville trodd at jeg hadde brukt penger på uansett hvordan verden hadde sett ut, men en butikk som Wolford - som selger undertøy og enkelte andre klesplagg - er absolutt en butikk etter min smak. Imidlertid ga ikke denne utstillingen meg lyst til å gå inn:

Det hun har rundt anklene er ikke en truse (slik jeg sjokkert har trodd hver gang jeg har kjørt forbi) det er blondeleggvarmere. Det kommer høyt opp på listen over teite ting jeg har sett.

Forskningen viser derfor at tesen noen har brukt for å disse meg er feil. Det er massevis, MASSEVIS, av produkter bare i Bogstadveien jeg ikke vil ha.

*

Teoriene - eller, det er bare én - er som følger; "Dersom man får 50 prosent avslag på en genser til 1.000 kroner vil man tjene mindre enn hvis man kjøper en bluse til 6.000 med samme prosentavslag." De fleste vil være enige i matematikken, men jeg møter litt motbør når det gjelder semantikken. Uenigheten går på om man sparer, tjener eller rett og slett taper.

At det er et tap, vil jeg ikke engang diskutere.

Denne blusen er en investering:

Under er den i helfigur, men jeg synes det var et poeng å få frem detaljen i halslinningen; en metallknapp med magnet, faktisk.

Du må tenke bort den brune greia nederst

Og disse skoene vil mine barnebarn sette pris på. Om 40-50 år:

Jeg elsker dem allerede 

"Å spare" og "å tjene"er svært like begreper. Hvis de ikke hadde vært det, hadde ingen gått rundt og sagt "en krone spart, er en krone tjent", ikke sant? 

I dag har jeg spart over 5.000 kroner. Jeg vet ikke helt hva jeg skal bruke de pengene til, men jeg finner nok på noe.