En norsktime

Det er fredag, men du har ingen grunn til å slappe av. I alle fall ikke hvis du er en av dem som ikke vet forskjell på visst, viss og hvis. Dersom (og her kunne jeg skrevet "hvis" i stedet for "dersom") du er dyslektiker, er du unnskyldt. Hvis ikke, er det tid for en norsktime.

En hyllest til dyslektikere i alle land

Merk deg at det ikke heter "norsk time", med mindre du vil understreke at en time i Norge er noe annet enn en time i Sverige (for eksempel). Det du hadde på skolen, men som du muligens sov deg gjennom, var en norsktime. I ett ord.

Visst

"Visst" kan benyttes i uttrykk som "sikkert og visst". Han som fant opp det uttrykket mente nok å være litt morsom, for i denne sammenhengen betyr "visst" "enda mer sikkert". Jeg vil anbefale deg å være varsom med å bruke "sikkert og visst" på daglig basis. Det er ikke til å komme forbi at du høres ut som bestefaren din hver gang du humrer og slår fast at noe er både sikkert og helt sikkert.

Du kan også si "Ja, det er visst det" eller "Han sa visst det" - og en hel masse andre varianter. Her betyr "visst" sannsynlig, muligens eller trolig. Et litt tvilende utsagn, altså. "Visstnok" er en variant av "visst".

Med mindre du er en nonne, har du antakelig brukt ordet i setningen "Han kan kysse seg et visst sted!". Det betyr som regel at han kan kysse seg i rumpa, men det er ikke belegg for å si at "visst" og "rumpe" er synonymer. Norsk er et vanskelig språk.

Viss

Du kan være viss på noe. Det betyr at du er sikker. "Viss" er et adjektiv, og det er det samme ordet som "visst", det er bare bøyd. Adjektivet bøyes slik:

Det kan også gradbøyes, men det er ikke så aktuelt, for når hørte du noen si "visseste" sist? Tenkte meg det, ja. "Visseste" er et superlativ, og hvis du er veldig interessert i gradbøying av adjektiv, kan du lese mer her.

Hvis

"Hvis" er et ord mange bruker ofte. I eldre dager kunne man rett som det var høre noen si "hvis bok er dette?" eller "hvis flosshatt ligger her?". I dag vil de fleste som lurer på hvem som eier hvilken flosshatt spørre "Hvem sin flosshatt er dette?". Nå er det ganske sjelden man kommer opp i en situasjon der man blir nødt til å bruke tid på å fordele riktig flosshatt til riktig hode, men "flosshatt" var tross alt bare et eksempel.

I dag brukes "hvis" som en forutsetning eller et ønske: "Hvis han snorker én gang til, kommer jeg til å kvele ham med en pute" eller "Hvis han hadde gjort som jeg sa, hadde vi ikke sittet her uten snop en fredagskveld". Jeg understreker at disse eksemplene er tilfeldige.

*

Sånn. Nå kan du ta helg. Men hvis jeg tar deg i å skrive "visst" når du mener "hvis" eller "hvis" når du mener "viss", så kommer jeg til å spøke for deg hvis jeg dør.

Det heter ikke "satlitter", det heter "satellitter".