Den som sover, synder ikke

For en dag! Sett bort fra været og en total mangel på shopping, har dagen vært perfekt. Jeg har trent og spist seks kokosboller. Jeg hadde spist åtte, men siden jeg er et godt menneske, delte jeg med familien.

De fikk én hver. Etter det spiste jeg en halv liter bringebærsorbét som min sønn hadde laget mens jeg så de to første episodene av House of Cards og deretter sov jeg. I fire timer.

*

Fire timers søvn midt på dagen gjør noe med deg. Det er rett og slett ikke normalt at man ikke greier å gjøre rede for tiden fra 14 til 18 på en lørdag i mars. Når jeg tenker over hva jeg kan ha gått glipp av, blir jeg helt skremt. Og når jeg tenker på hva jeg kunne ha brukt disse timene til, begynner jeg nesten å grine.

Antakelig var det noen jeg burde ha ringt. - Hei, har du det bra? kunne jeg ha spurt. Og kanskje hadde vedkommende i andre enden blitt glad. Men jeg kan jo ikke vite det sikkert. Kanskje hadde han eller hun tenkt "Herregud, hvorfor ringer det gnagsåret akkurat nå? Jeg lå jo og sov!".

*

Jeg kunne lagt i et par vaskemaskiner og brettet litt tøy. På en annen side; skittentøy forsvinner jo ikke. Ikke i dette huset, i alle fall.

Jeg kunne pugget fransk. Men det hadde vært en nedtur. Jeg har ikke åpnet franskboken siden januar, så jeg måtte nok ha begynt på nytt. Eller, ikke helt. Jeg husker at gardin heter le rideau og at gulvteppe heter la tapis, så nå mangler jeg egentlig bare en billett til Paris.

*

For å komme til Paris, måtte jeg nok hatt litt ekstra cash. Jeg kunne selvsagt gått ut og tippet Lotto, eller kjøpt et Flax-lodd, men sjansen for at jeg hadde brukt flere penger enn jeg hadde fått inn, hadde vært overhengende hvis jeg hadde gått rundt i byen på en lørdag. Og da hadde Paris-turen vært enda lenger unna.

I tid, altså. For Paris vil alltid ligge på samme sted. Hvis Paris flytter seg, er vi i trøbbel alle sammen.

*

Og apropos bekymringer og trøbbel. Det er i alle fall noe jeg unngikk i disse fire timene. Jeg verken sa eller gjorde noe som plaget andre, og jeg ofret ikke smeltet is på polområdene eller finanskrisen en eneste tanke.

Slik jeg ser det nå - når jeg tenker meg om - har disse fire bevisstløse timene bare gjort godt. Jeg har blitt penere. Det kan da ikke hete skjønnhetssøvn for ingenting? Eller gjelder det bare hvis man sovner før ti? Teknisk sett gjorde jeg jo det, så jeg klamrer meg til at jeg i alle fall ikke har blitt styggere.

*

Jeg har gått glipp av en masse bekymringer, og det gjør jo også godt for rynker og grått hår. Jeg har ikke plaget noen (så vidt jeg vet), og jeg har ikke brukt noen penger.

Når jeg ser gjennom det jeg har skrevet, forstår jeg at jeg er syk. Enten psykisk eller fysisk. Dette er ikke meg. Nå ser jeg røde flagg over alt.

- Tror du jeg er gal? spør jeg min mann.
- Nei, da, svarer han.

De røde flaggene ser ut som de er utsatt for sterk storm. Svaret kom for fort. Hadde han nå enda bare svart et enkelt "nei"! Det slår meg at gale mennesker også blir fysisk syke, så jeg tar temperaturen. I øret.

Resultatet er så sjokkerende at jeg går til sengs igjen.

God natt.